Planlegge gravferd

Det kan være godt å gi seg tid til å gå sakte og til å leve med ettertankens tempo. Denne veiledningen kan ikke fange opp alle situasjoner rundt et dødsfall, men vil trekke fram noen situasjoner som vil være felles for mange.

Når døden inntreffer
I dag er det mange som dør på sykehus og sykehjem. Der kan en få hjelp til å stelle den døde på en verdig måte og det er også ordninger for å markere at noen er døde. De nærmeste pårørende kan oppleve et eget fellesskap i samtale og stillhet før den døde blir flyttet ut fra institusjonen. Noen steder er det tradisjon å synge salmer ved den døendes seng. Disse salmene kan gjentas slik at den døde ”synges ut” sammen med bønnen Fadervår. Det samme kan gjøres når noen dør i sitt hjem.

Ved ulykker og brå død vil det være behov for å snakke med politi, lege, ambulansepersonell og andre som kan lytte til spørsmål og gi konkrete opplysninger om hendelsesforløp og dødsårsak. For noen er det trygt å ha med en venn eller en prest som støtte i disse samtalene. I slike situasjoner er det viktigere å bringe på det rene hva som har hendt enn å være opptatt av det praktiske rundt gravferden.

Gravferdsloven
Bestemmelsene om hvem som har ansvar for å skaffe legeerklæring om dødsfallet, melde det til myndighetene og ta ansvar for gravferden finnes i Lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (Gravferdsloven). Denne loven kan lastes ned her. Det er mulig for de pårørende selv å bestemme hvem som skal ha dette ansvaret, aldersgrense for en slik beslutning er 18 år (gravferd) eller 15 år (kremasjon).

Et begravelsesbyrå kan ta hånd om alle praktiske spørsmål i forbindelse med dødsfallet. De pårørende må derfor avgjøre om og i hvilken grad de skal bruke et byrå, eller om de vil gjøre det meste selv. Et spørsmål som ganske tidlig blir aktuelt er hvilken kiste en skal velge. Det er flere modeller å velge mellom og det kan være betydelige prisforskjeller.

Gravferd eller kremasjon
Hvis ikke den avdøde selv har tatt en bestemmelse om kremasjon eller gravferd og det heller ikke er bestemte vedtekter lokalt, må de pårørende ta en avgjørelse ganske snart. Dersom de pårørende er uenige kan det være klokt å kontakte prest eller en annen man har tillit til og trekke denne med i samtalen før en eventuell uenighet låser seg.

Tidspunkt og sted
I Norge er det tradisjon for offentlighet rundt kremasjon og gravferd dersom ikke avdøde selv har gitt uttrykk for noe annet eller det er andre grunner. Vanligvis skal gravferden skje innen åtte dager etter dødsfallet. Mange menigheter har vanligvis ikke gravferd alle dager i uken slik at det er nødvendig å avklare tidspunktet med menighetskontor eller prest.

Mange familier har egne gravsted, men i en tid med stor mobilitet vil noen trenge litt. tid til å bestemme hvor den døde skal bli begravd. De fleste ønsker gravsted på en kirkegård de kan besøke forholdsvis regelmessig. Gravferdsloven forklarer rettigheter og økonomi i forbindelse med gravstedet.. Den kan lastes ned her.

Gravferden annonseres gjerne i de aviser som blir lest av avdødes familie og kjente. Det er mest vanlig å bruke kors i annonsen når gravferden skjer fra kirke eller kapell, men det er også mulig å velge andre symbol

Båreandakt
De pårørende kan ha behov for å se den avdøde i kisten før gravferden. Dette kalles syning og kan avtales gjennom byrået eller direkte med menighetskontoret (i Oslo er det gravferdsetaten). Kirken har en egen ordning for båreandakt knyttet til syningen. Hvis det er ønskelig at en prest deltar, kontaktes presten eller menighetskontoret der kisten står.

Planlegging av seremonien
I de fleste menigheter skjer planleggingen av seremonien sammen med den presten som skal delta i gravferden og med et eventuelt byrå. Når presten får beskjed fra menighetskontoret eller byrået tar han eller hun kontakt med de pårørende. Hvis avdøde har gitt klart uttrykk for hvordan gravferden skal skje, bør det respekteres.

Ordningene for gravferd og kremasjon er regulert i kirkens gudstjenestebok. Det er viktig at pårørende sammen med prest og organist finner salmer, bibelord, musikk og andre innslag som gjør samlingen til en verdig avskjed og en god minnestund.

Start på sorgarbeidet
Samtalene mellom pårørende og kirkens ansatte er en viktig del av sorgarbeidet. Her vil momentene til minneordene blir avklart og dessuten om de pårørende eller presten skal framføre disse. Det må også avklares om det skal legges kranser på kista og hvem som eventuelt vil gjøre det. Også hvem fra familien som ønsker å takke de frammøtte ved graven, og hvem som vil være med å bære (når det ikke er kremasjon), blir gjerne avklart under planleggingen av selve seremonien.

Blomster eller minnegave
Døden skal ikke forskjønnes, men blomster er en måte å hedre den avdøde på. De fleste vil derfor bruke blomster når de pynter til gravferd., men det bør vises måtehold i bruk av blomster, kranser og liknende.

Noen ønsker en minnegave til et formål den avdøde har hatt et nært forhold til istedenfor blomster til pårørende og ved kisten. Enkelts steder er det egne ordninger med penger til lokale blomsterfond i stedet for kranser og bårebuketter. Det bør framgå av dødsannonsen hva de pårørende ønsker.

Minnesamling
Mange steder er det fortsatt vanlig å invitere alle som har vært med i gravferden til en minnesamling etterpå. I noen grad vil omstendighetene rundt dødsfallet avgjøre om man vil ha minnesamvær eller ikke. For den som er i sorg kan det gi trygghet å gå inn i og videreføre denne tradisjonen.

Når noen i nær familie eller vennekrets dør er det viktig å våge å snakke om tapet, sorgen, savnet og om håpet og himmelen. Slik kan fellesskapet for de som er igjen berikes. Kirken har et språk for dette som også kommer til uttrykk i søndagens gudstjeneste, i samtalegrupper og i sjelesørgeriske samtaler.

Huskeliste

Her følger en huskeliste for de/den som har ansvar for gravferden.

Før gravferden

• Søk hjelp og støtte til å avgjøre hvordan du/dere som de(n) nærmeste tar avskjed med den døde, enten hjemme, på sykehus/sykehjem eller i et syningsrom hos gravferdsbyrået.
• Spesielt ved plutselige dødsfall og ulykker er det ofte behov for å ha noen å være sammen med, noen som steller for en, noen en kan gråte samen med, noen ”medvandrere” i de første dagene, ikke minst i sjokkfasen. Dette bør være mennesker som ikke overtar ansvaret, men som støtter og tar den som sørger med inn i de avgjørelser som må tas.
• Også i de tilfeller hvor dødsfallet dypest sett er en lettelse (og det kan være forskjellige årsaker til det), er det godt med en samtalepartner som kan bli med inn i denne type sorgens landskap med forståelse.
• Samtal med noen du/dere har tillit til om hvor mye du/dere selv vil ta ansvar for i forbindelse med begravelsen og hva du/dere eventuelt. vil bruke et byrå til.
• Ta kontakt med aktuelle i familie og blant venner for å avklare dato for gravferd.
• Ta selv kontakt eller få byrået til å ta kontakt med menighetskontor (kommunal etat i Oslo og Sandefjord) for å avtale dag og tidspunkt for gravferden. Be om at den presten som skal ha gravferden, raskt tar kontakt
• Følgende kan avtales sammen med byrå, med prest eller det settes opp av pårørende selv:
  • dødsannonse og kontakt med avis(er)
  • ordningen for gravferden, ikke minst salmer, hvem som skal ha minneord, om og eventuelt hvem som skal synge solo, spille, lese skriftord, tenne lys eller be bønner i gravferden
  • trykking av hefte med salmene (antall)
  • om og eventuelt. hvor mange kranspålegginger det skal være
  • bærere, normalt seks stykker, gjerne av begge kjønn
  • hvem som skal takke ved graven
  • hva slags blomster som skal brukes
  • om det skal være takkegave og/eller blomster
  • om det skal være anledning til å sende blomster til hjemmet
• Hvis det er ønskelig med minnesamling, ta kontakt med venner som kan hjelpe til hvis ikke det er naturlig at byrået ordner det praktiske som lokale, mat og pynting.
• Der det er gravstøtte fra før, kan pårørende gjerne drøfte ny inskripsjon i forbindelse med planlegging av gravferden. Dette spørsmålet kan også vente til tiden etter gravferden.
• Sjekk tøyet som skal brukes i begravelsen for deg og de du har ansvar for, i god tid før begravelsen, slik at dette ikke stresser deg dagen før.
• Forbered deg/dere på samtalen med prest. Finn fram minner, hendelser, viktige bibelord og lignende som betyr noe spesielt og som bør være med i minnetalen. Ikke vær redd for å be om flere sørgesamtaler eller ta kontakt med presten pr. telefon og e-post fram mot begravelsen, hvis det er behov for dette.
• NB. Hvis du har behov for en eller annen type medisin, vær åpen for den veiledning som legen og andre gir deg. Dette gjelder spesielt beroligende medisin og sovemidler.

På gravferdsdagen

• Mennesker er forskjellig og opplever spesielle dager i livet forskjellig. Noen synes det er nødvendig å gjøre noe praktisk også på selve gravferdsdagen og står tidlig opp for å sørge for at alt går godt. Andre vil ha stort utbytte av å sette av tid til refleksjon og ettertanke på morgenen. For noen er det en stor kraftanstrengelse å gjøre seg ferdig. Uansett er det verdifullt både å få kontakt med sine følelser og samtidig ha noen å være sammen med i de siste timene før gravferden, gjerne rundt et enkelt måltid.
• På selve gravferdsdagen bør andre enn de nærmeste ha ansvar for de siste forberedelsene til minnesamlingen.
• Barn i ulik aldre er nå med i begravelse. Mindre barn har den gaven at de skifter sinn og opplevelser ganske raskt. Selv om gravferdsdagen er en spesiell dag, kan det legges til rette for at barna får anledning til å leke og får alminnelig oppmerksomhet.
• Hvis gravferden skal foregår fra hjemmet, må man regne med at andre som skal være med vil komme i god tid. Det er viktig for pårørende å ha tid til rolig samtale med de som kommer til hjemmet for å delta i gravferden.
• Det er mulig mange steder å avtale en siste syning før gravferden. Kirken/kapellet vil da være lukket. Syningen eller den siste samlingen ved kisten for de aller nærmeste bør skje i så god tid før gravferden at det er naturlig å gå ut igjen av kirke/kapell før gravferden.
• Lokale tradisjoner har lagt vekt på at de nærmeste pårørende skal være på plass foran i kirke/kapell før noen andre kommer inn og setter seg. Det kan være en unødvendig stor følelsesmessig belastning å sitte for lenge ved kisten før gravferden starter. Det anbefales derfor å bryte opp slike eldre tradisjoner og komme sammen til gravferden 15-20 minutter før den tar til.
• Hvis det er noe en blir urolig for eller ønsker å endre like før gravferden, kan en henvende seg til byrå eller til kirketjener. Vanligvis kommer presten inn og kondolerer de nærmeste når klokkene ringer gravferden inn.
• Som pårørende skal en tillate seg selv å delta følelsemessig i selve seremonien slik det faller naturlig. Det kan være godt å minne seg selv og andre på at en gravferd ikke er en hendelse hvor man skal vise fram sin flinkhet eller ta seg sammen.
• Noen steder tar de som følger kisten ut på gravlunden med seg kransene når de går ut. Det er best om dette er avtalt med noen på forhånd.
• Det gir trygghet og samhørighet ikke å gå alene etter en kiste ut av kirke/kapell. Det er helt naturlig å holde hverandre i hendene eller ta tak i armen til en annen.
• Senking av kisten er for mange den mest dramatiske hendelsen, enten det skjer i kapellet når det er kremasjon, eller ute på gravlunden. Noen som ikke helt har kommet i gang med sorgreaksjonene, får hjelp til å gråte og kjenne på fortvilelsen nettopp ved en åpen grav.
• Særlig barn og unge, opplever det som viktig å få legge en blomst på kisten ute på gravlunden. Dette bør skje før kisten senkes.
• På gravlunden er det den døde som går fra de levende, ikke omvendt. Det er derfor helt naturlig å bruke tid på gravlunden til å kondolere, snakke sammen og etter hvert sammen gå videre enten hjem eller til minnesamlingen.

Musikalske innslag

Pårørende som planlegger begravelsen kan i samarbeid med prest og organist utforme det musikalske uttrykket i begravelsen. Under finner du en liste med forslag til salmer, men det er også åpent for andre sjangre og uttrykk.

Her er listet opp noen salmer som setter ord på smerten og savnet. Listen omfatter også salmer med tekst og melodi som preges av håp og takknemlighet.

NoS = Norsk salmebok
S97 = Salmer 1997

---

Salmer

Alltid freidig når du går veier Gud tør kjenne - NoS 416
Bedre kan jeg ikke fare enn å fare til min Gud - NoS 836
Blott en dag, ett ögonblick i sänder - NoS 490
Bred dina vida vingar o Jesus över mig - NoS 816
Dagens auga sloknar ut, kveldssol ned i vester glader - NoS 820
Deg være ære, herre over dødens makt - NoS 187
Dei skal gå til den heilage byen - S97 145
Deilig er jorden - NoS 56
Den lyse dag ble vendt til natt der intet lys er tent - S97 139
Den store, hvite flokk, å se - NoS 244
Det er makt i de foldede hender - S97 47
Det strøymer ei livselv av lukke - S97 85
Dype, stille, sterke milde guddomsord fra himmelhavn - NoS 552/553
Døden må vike for Gudsrikets krefter - NoS 196
Eg veit i himmerik ei borg, ho skin som soli klåre - NoS 843
Gud, når du til oppbrudd kaller, hele livets dag trer frem - NoS 838
Havets dyp og fjellets tyngde - S97 38
Herre, måtte dette skje – Vi ropar ut vårt klagemål - S97 140
Hjemme i himlen skal ingen mer gråte - S97 146
Hvilken venn vi har i Jesus! Alt han vet og alt formår - NoS 333
Ikke en spurv til jorden uten at Gud er med - NoS 454
Ingen er så trygg i fare som Guds lille barneskare - NoS 487/488
Intet kan meg skille fra Guds kjærlighet - NoS 880
Ja, engang mine øyne skal se Kongen i hans prakt - NoS 863
Jag kan icke räkna dem alla - NoS 309
Jeg er i Herrens hender når dagen gryr i øst  - NoS 497
Jeg løfter opp til Gud min sang v. 1-2 og 5-6 - NoS 14
Jeg vet meg en søvn i Jesu navn - NoS 856
Kjærlighet fra Gud - NoS 669
Lei, milde ljos, igjennom skodde eim, lei du meg fram - NoS 414
Lær meg å kjenne dine veie - NoS 312
Løftene kan ikke svikte - NoS 314
Med fred og glede lar du nå din tjener fare - NoS 802
Min hyrding er vår Herre Gud - NoS 319
Navnet Jesus blekner aldri, tæres ei av tidens tann - NoS 86
No livnar det i lundar, vers 1-2 og 11-12 - NoS 765
Nærmere deg min Gud, nærmere deg - NoS 468
Nå er livet gjemt hos Gud - NoS 866
Nå åpner savnet sine øde vidder - S97 141
Når natten fyller dine rom og dine tanker - S97 77
O bli hos meg, nu er det aftentid - NoS 814/815
Se, solens skjønne lys og prakt har ført sitt løp til ende - NoS 808
Skriv deg, Jesus på mitt hjerte - NoS 597
Som den gylne sol frembryter, vers 1-2 og 7. - NoS 172
Som når et barn kommer hjem om kvelden - S97 55
Styr du min vandring, Frelser så kjær - S97 84
Sørg du for meg, fader kjær - NoS 303/304
Så går en dag än från vår tid ock kommer icke mer, - NoS 806
Så ta da mine hender og før meg frem - NoS 608/609
Tenk når engang den tåke er forsvunnet - NoS 855
Tett ved sida mi går Jesus, alltid vil han vera der - S97 71
Tiden svinner, tiden rinner, tiden flyr så hastig bort - NoS 254
Tårnhøye bølger går langt ifra havn - NoS 475
Velt alle dine veier og all din hjertesorg (noen vers) - NoS 460/461
Vær meg nær, å Gud, vær meg nær - NoS 389
Vær sterk min sjel, i denne tid, når du har tungt å bære - NoS 476
Å Gud vårt vern i farne år, alt framtidshåp vi vet - NoS 757
Å kor djup er Herrens nåde (Amazing grace) - NoS 336
Å leva det er å elska det største di sjel fekk nå; - NoS 698
Å salige dag som i håpet oss venter - NoS 860
Å, hvor salig å få vandre hjemad ved vår Faders hånd - NoS 858

Gangen i seremonien

I Den norske kirke har ordningen for gravferd en gudstjenestelig karakter. Den liturgiske utformingen av handlingen uttrykker det grunnleggende i den kristne tro - at menneske er skapt i Guds bilde, og at Gud gjennom Jesu Kristi død og oppstandelse har lagt grunnlaget for menneskets frelse slik at de ikke skal gå fortapt men gjenoppstå på den ytterste dag. 

De enkelte leddene blant annet utsmykking, symbol, kransepålegging må tilpasses den gudstjenestelige karakteren. Den liturgiske farge ved gravferd er fiolett, men det er vanlig å bruke mye hvitt, både hvite blomster og hvit kiste.

Gangen i seremonien
Gravferden starter med preludium, salme, inngangsord og inngangsbønn. Deretter framfører presten eller en representant for de pårørende minneord. I begge tilfeller vil det være naturlig å kombinere informasjonen om den avdøde med fortellinger om hva den avdøde har hatt å si for de som sto han/henne nær. Etter minneordene er det også mulighet for andre korte hilsener, kransepålegging, opplesing og lystenning.

Etter minneordene er det gjerne en salme eller et musikk-innslag før presten eller den som står for gravferden leser fra Bibelen og holder en kort tale ut fra skriftordet. Det blir så bedt for den avdøde før alle ber Herrens bønn sammen.

Før postludiet kan det være et musikkinnslag eller en salme. Ved gravferd og bisette andre steder enn krematoriet, bæres kisten ut under postludiet. Det er vanlig at representanter for den nærmeste familie eller venner av avdøde er med og bærer kisten. 

Ved begravelse er det også skriftlesing ved graven før presten ber en bønn og kisten blir senket. Så følger jordpåkastingen. Deretter leser presten et ord fra Bibelen før han eller hun ber velsignelsen og alle synger en salme. I spesielle tilfeller kan jordpåkastelsen skje i kirke/kapell.  I krematoriet har en nedsenking etter siste salme, deretter følger jordpåkasting, skriftord, velsignelse og salme.

Retning for sorgen
Gravferden har stor betydning for en reell følelsesmessig avskjed med den døde. Sammen med båreandakten og eventuelt det å stelle den døde, kan gravferden gi sørgetiden en god start. Gravferden kan gi sorgen en retning som i sin tid og på en individuell måte kan omdanne sorgen til en ressurs i den enkeltes liv. Minneord, kransepålegging, lystenning, skriftlesing og bønner gir de som er med mulighet til å markere gravferden som en viktig begivenhet i familien og vennekretsen.

Etter gravferden

I mange menigheter minnes de døde ved at deres navn nevnes på gudstjenesten en av de nærmeste søndagene etter gravferden. Dette skjer i tilknytning til forbønnen.

Den som nylig har mistet et nært familiemedlem, trenger et nettverk av mennesker å støtte seg på. Presten og andre av menighetens ansatte kan være til hjelp. Mange kommuner har egne tilbud. Røde Kors, frivillighetssentraler og mange menigheter har sorggrupper og angstgrupper som er åpne for nye deltakere.

Noen har tradisjon for å gå gjennom kortene som fulgte blomstene, ta kontakt med noen av de som kondolerte og kanskje ta vare på dødsannonse, kondolansehilsener, bilder og arket med salmene fra begravelsen.

Kontakt med arbeidsgiver
De fleste arbeidsgivere ønsker å ha en åpen dialog med ansatte som mister en av sine kjære. Det beste er hvis den som opplever sorg og savn, selv tar kontakt med sin arbeidsgiver enten før begravelsen eller like etter på. Det gjelder også når det ikke er behov for sykemelding eller velferdspermisjon.

Blomster på gravstedet
Det tar litt tid før graven ”setter seg”, alt jevnes ut og det igjen blir vakkert på gravstedet. Mange synes likevel det godt og riktig å sette levende blomster på graven de første ukene etter en gravferd.

Hvis det ikke er ordnet i forbindelse med planlegging av gravferden, er tiden nå kommet til å bestemme seg for type gravstøtte og/eller inskripsjon på støtten. Selv om en i familien har hovedansvaret for gravferden, vil mange ha meninger om dette. Også her er det fint om barna og de unge i familien får være med i samtaler og avgjørelser.

Allehelgensdag
Høstens ene store høytidsdag i Den evangelisk-lutherske kirke er allehelgensdag, gjerne i månedsskiftet oktober/november. Den har samtidig preg av å være ”alle dødes dag”. Gudstjenesten denne søndagen er preget av takk, håp og lengsel. I noen menigheter sendes det ut en egen innbydelse til de som har mistet en av sine kjære det siste året.

Gravferden og livet
De som ikke blir tatt avsides ved sykdom kan ofte oppleve at hverdagen blir slukt av de mange gode tingene i yrkesliv, familieliv og fritidssysler. Det går an å bli for jordvendt i blikket. Den som forsøker seg på nattvandring i tett skog, vil oppdage at det er først når en løfter blikket, at en ser den lysningen som viser vei videre.

I våre tunge stunder og på dager som virker meningsløse kan faktisk det kristne fellesskapet og Guds ord få oss til å løfte blikket så mye at vi oppdager Guds åpne himmel over våre liv. Slik kan livet få ny retning. Det har vært sagt at håpet har størst betydning for fattige og utstøtte og i tider med lite velferd. Det gjelder ikke bare håpet om en bedre morgendag, men også det håpet om en virkelighet bak tid og rom som Jesu oppstandelse er et tegn på.

Nye landskap
For mange åpner sorgen og savnet et landskap hvor de ser at livets Herre, han som selv kalte seg Livet, kommer oss i møte og tråkker nye stier for våre liv. Da blir ikke håpet en flukt fra livet eller en form for rus, men det som tenner nye livsgnister dag for dag.

Litt etter litt, igjennom savnets smerte,
må du bli løst fra mange sterke bånd.
Men gjennom sorgen når du nye dager,
der nye hender venter på din hånd.
Og fra vår fremtid kommer Kristus til deg
og fyller alt med nærvær og med fred. (Svein Ellingsen)

Skilt på Grava

Det hender at vi set opp skilt på enkelte graver. Dette gjer vi av ulike grunnar:

* fordi vi treng opplysningar om kven som er ansvarleg for grava
* fordi gravsteinen må sikrast
* fordi vi ynskjer kontakt med den ansvarleg av andre grunnar

Den som er ansvarleg for grava, skal sørgja for at gravsteinen er sikra mot velting.