Spørsmål og svar

1) Hvorfor praktiser kirken dåp?

Den viktigste grunnen er at Jesus gav sine disipler befaling om å gjøre det: “Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende” (Matteus 28,18-20).

2) Hva innebærer dåp?

Dåpen er Guds gave. Det er Gud som handler i dåpen. Da Peter forkynte evangeliet for folket i Jerusalem, formante han dem: “Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave” (Apostlenes gjerninger 2,38). Det er verd å legge merke til passivformen: “la dere døpe”. Her er det Gud som handler. Det tales dessuten om å få to gaver: tilgivelse for syndene og Den Hellige Ånds gave. Begge deler er det bare Gud som kan gi.

Dette er gaver som vi mennesker trenger. Bibelen gjør det klart at alle mennesker er syndere, dvs. at vi ikke lever i overensstemmelse med Guds vilje. Vi viser oss ikke bare som syndere i de gjerninger vi gjør, men i det faktum at vi hører til en menneskeslekt som så å si “har vendt ryggen” til Gud. Derfor trenger vi alle tilgivelse for vår synd.

Igjen: Hva innebærer dåp? Ytre sett er det bare vann og noen ord. Men Gud har knyttet løfter til det som skjer. Derfor er det ikke bare tale om vann, men om “et bad til gjenfødelse” (Titus 3,5). Bibelen sier at dåpen innebærer en ny fødsel. I dåpen skjer det et under: Vi blir Guds barn.

3) Hvem blir døpt?

Dåpsbefalingen viser tydelig at den som vil følge Jesus, må la seg døpe. I den eldste kirke var det aldri noen tvil om det: Når noen kom til tro på Jesus, ble de straks døpt. Av naturlige årsaker var dåp av voksne det vanlige i den eldste kirke. Men det berettes også om hele “hus” som ble døpt, dvs. hele familier (se f.eks. Apostlenes gjerninger 16, 15 og 33). Det betydde åpenbart at også barn ble døpt. Når foreldrene kom til tro, ville de også ha barna med seg.

Dessuten: For de første kristne, som var jøder, var det naturlig å tenke at barna skulle høre med. Etter jødisk skikk ble alle guttebarn omskåret på den 8. dag som et tegn på at de skulle tilhøre Guds folk. Derfor ville det være svært nærliggende å tenke at barna også skulle innlemmes i det nye gudsfolket gjennom dåpen.

Når vi døper barna våre, er det også ut fra en erkjennelse av at de trenger å bli døpt. Bibelen gjør det klart at det ikke finnes noen som er uten synd - heller ikke barna. Som det heter i Den norske kirkes dåpsliturgi: “De er født med menneskeslektens synd og skyld…” Også barna trenger syndenes tilgivelse. Derfor bæres de til dåp.

4) Hva er forholdet mellom dåp og tro?

Dåp og tro henger på det nærmeste sammen. Dåp uten tro er utenkelig. I en misjonssituasjon er det vanlige at mennesker kommer til tro på evangeliet og så blir døpt. Troen kommer alltid først. Slik er det også i forbindelse med barnedåp. I dåpsliturgien heter det: “Så bærer vi med takk og tro våre barn til Herren i den hellige dåp.” På grunnlag av foreldrenes tro, bæres barnet til dåp. I evangeliene har vi et interessant eksempel på en tilsvarende praksis: Det fortelles om noen menn som bar en lam mann til Jesus. De gjorde det fordi de trodde at Jesus kunne hjelpe den lamme. Det sies ingenting om den lammes tanker og tro, men det står slik: “Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: ’Sønn, dine synder er tilgitt’” (Markus 2,5).

Slik kan andres tro føre et menneske til Kristus. Men troen stopper ikke der. Når et barn blir døpt, sier presten: “Jeg tegner deg med det hellige korsets tegn, til et vitnesbyrd om at du skal tilhøre den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus og tro på ham.” Dåpen er ment å være innledningen til et liv i tro. Derfor blir foreldre og faddere spurt om de vil at barnet skal “oppdras i den kristne forsakelse og tro”. Det er egentlig en forutsetning for praktisering av barnedåp: Barnet må forbli i troen, dersom det skal bli bevart hos Kristus og bli frelst.

5) Hvordan skal dåp uføres?

Det er en kjent sak at kristne innenfor ulike kirkesamfunn praktiserer ulike former for dåp - noen øser vann over hodet på den som blir døpt, andre praktiserer neddykning i et dåpsbasseng (særlig i forbindelse med dåp av voksne). Spiller formen noen rolle?

Det nye testamente gir ingen forskrifter om hvordan dåpen skal utføres, selv om neddykning nok var den vanligste formen. Paulus synes å henspille til en slik praksis når han sier at den som er døpt til Kristus, er “begravet med ham” (Romerne 6,4). Neddykningen symboliserer altså det som skjer i dåpen: at man blir “født på nytt”.

Likevel var man også i den eldste kirke klar over at mengden av vann ikke var avgjørende. I et svært gammelt kristen skrift kalt De tolv apostlers lære (fra ca år 100) gis det praktiske forskrifter om dåp. Der heter det: “Hvis du ikke har rennende vann, så døp i annet vann; kan du ikke få gjort det i kaldt vann, så i varmt. Har du ikke noen av delene, så øs vann tre ganger over hodet i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.”

I tråd med dette har ulike dåpsformer blitt praktisert gjennom kirkens historie. Også i kirker som praktiserer barnedåp har det vært vanlig med full neddykning (bl.a. i de ortodokse kirkene). Det skjedde også i Norge i middelalderen og det ble praktisert på reformasjonstiden. Men av praktiske hensyn, bl.a. av frykt for at barna skulle bli syke i kalde kirker, ble overøsning etter hvert det vanlige. Det er denne formen som vanligvis blir brukt i Den norske kirke.

6) Hva vil det si å være fadder ved dåp i Den norske kirke?

• En tillitserklæring
  Når et barn skal døpes, velger foreldrene faddere. De fleste foreldre er nøye med hvem de velger. De vil gjerne ha faddere som kan bety noe positivt for barnet, som kan følge det i oppveksten og være en voksenperson som bryr seg om barnets beste. Derfor er det en tillitserklæring å bli spurt om å være fadder.
  
• Fadderens oppgave
  En fadder påtar seg en ansvarsfull oppgave. Fadderen skal for det første være vitne om at barnet er døpt med en kristen dåp. For det andre lover fadderen å be for barnet og lære barnet å be. Dessuten skal fadderen hjelpe barnet til å bli kjent med bibelfortellingene og oppmuntre det til å gå til nattverd. I en sum skal fadderen hjelpe til at barnet ”skal bli hos Kristus når det vokser opp”.
  
• Barnets oppvekst
  En fadder påtar seg et langtidsoppdrag. Fadderen skal følge barnet gjennom oppveksten, og vise det kjærlighet og omtanke. Fadderansvaret kan for eksempel følges opp ved å gi barnet en barnebibel, besøke barnet eller sende det en hilsen på dåpsdagen, oppmuntre foreldrene til å ta med barnet på familiegudstjenester og søndagsskole, eller ved å tilby seg å ta barnet med på gudstjeneste selv.
  
• Fadder-fakta
  Hvert barn som blir døpt, skal ha minst to høyst seks faddere. Fadderne må ha fylt 15 år og være medlemmer av den norske kirke, eller et annet kirkesamfunn som ikke forkaster barnedåp. Foreldrene kan ikke være faddere. Presten har ansvar for å se til at fadderne oppfyller disse forutsetningene. Fadderne blir ført inn i kirkeboka.
  
• Hva en fadder ikke er
  Å være fadder innebærer ingen sivilrettslig forpliktelse, som for eksempel å skulle overta omsorgsansvar for barnet hvis foreldrene dør. Dette er en gammel tankegang som fortsatt har fotfeste mange steder, men den er ikke riktig. Selve fadderansvaret dreier seg om barnets trosopplæring, ikke om andre forhold.
  

 

Musikalske innslag

I dåpsgudstjenesten er det rom for musikk og sang: 

Dåpsfølget er velkommen til å komme med forslag til salmer, sanger og musikalske innslag i dåpsgudstjenesten.  

Eksempler på salmer som ofte brukes ved dåp: 

(NoS = Norsk salmebok. S97 = Salmer 1997 )

Milde Jesus, dine hender - NoS 354/355
Å la din Ånd nå med oss være - NoS 613
Fylt av glede over livets under - NoS 618
La barna komme til meg og hindre dem ikke - NoS 619
Det skjer et under i verden hver gang et barn blir til - S97 93
Her kjem me, Jesus, på ditt ord - NoS 617 
Vi samles til dåp i din kirke på jord - NoS 620
Alltid hos deg, min Gud, du gode, store - NoS 666
Vi er døypte til å vera Kristi vitne her på jord - NoS 667
Sov du lille, sov nå godt, du er døpt, ditt hår er vått - S97 104

Om dåp i Den norske kirke

De fleste steder er dåp en del av søndagens gudstjeneste, men noen steder er det også egne dåpsgudstjenester. Dåpen kan enten skje ganske tidlig i gudstjenesten eller etter prekenen. I noen menigheter er det vanlig at noen fra hvert dåpsfølge kommer inn i kirken i prosesjon sammen med prest og klokker, før gudstjenesten starter.

Dåpen – en gave
Åpningsordene i dåpsliturgien framhever dåpen som en gave, som løfte og som inngang til fellesskap både lokalt og globalt. Bibelens mest kjente vers blir lest: ”For så høyt har gud elsket verden at han gav sin sønn den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv (Evangeliet etter Johannes 3,16).

Dåp og bekjennelse
Før selve dåpshandlingen ber presten foreldre og faddere om å reise seg. Deretter blir det sagt hva som er foreldrenes og faddernes spesielle oppgave. Deretter reiser alle i kirken seg og bekjenner den kristne tro.
En voksen dåpskandidat blir spurt om han eller hun sammen med den kristne menighet vil bekjenne forsakelsen og troen som de blir døpt til. Den trosbekjennelsen som blir brukt, ble utformet allerede på 300-tallet, og brukes hver søndag i kirker over store deler av verden.

Tradisjoner gir trygghet
Etter trosbekjennelsen helles dåpsvannet i fatet på døpefonten. Noen steder får en i dåpsfølget hjelpe til med det. Mange steder er både døpefont og dåpsfat gammelt. Det kan gi en spesiell opplevelse av trygghet og tilhørighet når den nye generasjon bli døpt fra det samme dåpsfatet som ble brukt da eldre familiemedlemmer ble døpt.

Korstegn og hilsen
Presten spør om navnet til barnet eller nevner den voksnes navn. Deretter tegner presten et kors over brystet til barnet og leser en hilsen som ble brukt i den gamle israelittiske gudstjenesten: ”Gud bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid”.

Når presten spør om foreldre og faddere ønsker at barnet skal bli døpt er det den som bærer som skal svare. Selve dåpen skjer når presten øser vann tre ganger over hodet til barnet eller den voksne, i Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn.

Etter dåpshandlingen legger presten hånden på hodet til den døpte. Dette er med på å understreke den døptes nærhet til Gud. og er en handlig Jesus ha r lært oss. Dåpshandlingen avsluttes med en takk til Gud for gavene og løftene i dåpen.

Oppdrag fra Jesus
Jesus døpte ikke, men utfordret mennesker han møtte til å være sammen med ham og følge ham. Ved barnedåp kommer dette tydelig fram i den ene teksten som blir lest om Jesus som tar barna inn til seg og velsigner dem (Evangeliet etter Markus 10,13-16). Etterfølgere til Jesus fikk i oppdrag å gi dåpen videre til mennesker over hele verden og å undervise om Guds gode vilje med menneskenes liv. Den andre bibelteksten som blir lest handler om dette (Evangeliet etter Matteus 28,16-20).

Huskeliste

Når det er gjort avtale om en aktuell dåpssøndag vil presten eller en annen ansatt i menigheten ta kontakt for en samtale med foreldrene. Da planlegges dåpsgudstjenesten.

Før dåpen

• Finn tid for å snakke med hverandre om hvorfor dere ønsker kristen dåp for barnet deres.
• Vurder hvilke rammer du/dere kan tenke dere rundt dåpsdagen, hvilken kirke som er ”deres”, hvilke datoer som er mest aktuelle.
• Snakk sammen om hvem du/dere kan tenke der å spørre om å være faddere, og ta kontakt med dem.
• Ring den menigheten hvor dere ønsker dåp og avtale dato. Hvis de ikke tar i mot opplysninger over telefon har menigheten sikkert et innmeldingsskjema på sin hjemmeside. Husk å få navnet på den presten eller annen ansatt som skal kontakte dere.
• Hvis dåpssamtalen ikke avtales når dere melder dåp, vil dere bli kontaktet.
• Dåpen er som oftest en av de store dagene i storfamilien. Begynn planleggingen av det praktiske i god tid slik at alle får like stor glede av den når den kommer. Kanskje skal noen venner stå for servering og rydding.
• Bli enig om valg av dåpskjole, hvem som skal bære og hvem som evt. skal ta av dåpslua.
• Tenk igjennom hva det er behov for å snakke med presten/den som skal døpe om før dåpssamtalen. Kanskje ønsker dere en spesiell salme? Eller vil noen i familien lese dåpstekstene fra Bibelen? Hva er ordningen i kirken for filming/fotografering?

På dåpsdagen

• Sørg for å komme til kirken i rett tid. Det vil si så tidlig at dere kan bli litt kjent i kirkerommet hvis dere ikke kjenner det fra før.
• Hvis menigheten har bøker og aktivitetssaker for barn, sørg for å ta slike med dit dere skal sitte.
• Dåpsbarnet merker raskt hvis mor og andre er spesielt travle. Det kan derfor være lurt å være ferdige så tidlig at det blir litt ro hjemme før en drar til kirken.
• Skal dåpskjolen tas på i kirken, kan det være godt å ha med en hjelper.
• Barn hører naturlig med i gudstjenesten, men ikke alle steder blir det lagt like godt til rette for deltakelse. Det kan være greit at noen har spesielt ansvar for eldre søsken og andre barn som er med, tar dem med en liten tur ut om nødvendig og gjør dette til en spennende dag også for dem.
• Presten eller en annen ansatt har ansvar for gudstjenesten og dåpshandlingen. Ingen trenger å bekymre seg for om vi gjør alt rett. Dåpsfamilien er en naturlig del av menigheten og sitter ikke på ”utstilling”. Det kan være lurt å avtale med fadderne når lua skal tas av og tenke igjennom hva som skal gjøres med dåpslyset dere mottar.Hvis det er nattverd ved samme gudstjeneste, er det fint om det er avklart under dåpssamtalen hvordan barn som er med kan/skal delta ved nattverden.
• Hvis ikke det er lagt ut ordning for gudstjenesten eller salmebøker, sørg for at alle i dåpsfølget har dette.
• Ved fotografering etter gudstjenesten bør en passe på at lysene på alteret og Kristuslyset fortsatt er tent slik at dåpsbildene blir best mulig

 

Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet har også mange prester som kan forestå dåp. I tillegg kan også ambulerende medarbeidere og studentprester i utlandet foreta dåp. Alle som døpes i utlandet må meldes inn i det sentrale medlemsregisteret til Den norske kirke når de flytter til Norge. Adresser og telefonnummer til de ulike sjømannskirkene – finnes her.

Velge faddere

Når et barn skal døpes, velger foreldrene faddere. De fleste foreldre er nøye med hvem de velger. De vil gjerne ha faddere som kan bety noe positivt for barnet, som kan følge det i oppveksten og være en voksenperson som bryr seg om barnets beste. Derfor er det en tillitserklæring å bli spurt om å være fadder.

Tradisjonen med faddere går helt tilbake til det andre århundre da barn av kristne martyrer fikk nye ”foreldre”. I flere hundre år var det vanlig i vår kirke at en av fadderne bar barnet til døpefonten. Noen steder praktiseres denne skikken fortsatt. Tilsvarende gjelder tradisjonen med såkalt ”luefadder”, en fadder som tar av dåpslua før dåpen, enten i kirkebenken eller ved døpefonten.

Det er en ære å bli spurt om å være fadder. Mange ganger vil fadderne tilhøre den nære familie og representere ulike generasjoner. For andre er det naturlig å velge venner av familien. Meningen med faddere er at de skal hjelpe til at barnet får kristen opplæring. Nedre aldersgrense er 15 år og fadderne må enten være medlemmer av Den norske kirke eller et kirkesamfunn som ikke forkaster barnedåp.

Minst to faddere
Den døpte skal ha minst to, og høyst seks faddere. Foreldre kan ikke være faddere. Minst to faddere må være til stede ved dåpshandlingen. Det er fint om fadderne har mulighet til regelmessig kontakt og til å være en støtte for både barn og foreldre.

Fadderne er ikke alene om sin oppgave. Sammen med hele kirken – spesielt den lokale menighet skal de ”be for barnet, lære ham/henne selv¨å be, og hjelpe ham/henne til å bruke Guds ord og Herrens nattverd”, som det heter i dåpsliturgien.

Faddere er noe spesielt
Den døpte får ofte et spesielt forhold til fadderne sine. Faddere kan bidra til at dåpsdagen blir feiret som en litt annerledes fødselsdag der en snakker om det som skjedde ved dåpen. For de døpte er det også trygt å vite et det er noen som bryr seg spesielt om dem og ber for dem.

Hva en fadder ikke er
Å være fadder innebærer ingen sivilrettslig forpliktelse, som for eksempel å skulle overta omsorgsansvar for barnet hvis foreldrene dør. Dette er en gammel tankegang som fortsatt har fotfeste mange steder, men den er ikke riktig. Selve fadderansvaret dreier seg om barnets trosopplæring, ikke om andre forhold.

BARNEDÅP i høgmesse eller i andre gudstenester

1 Før gudstenesta byrjar, tek foreldre og fadrar plass i kyrkja bortsett frå den som skal bera barnet.

2 Barnet vert bore inn i kyrkja. Èin person kan følgja den som ber barnet.

3 Klokkaren eller ein annan representant for kyrkjelyden kan føra dåpsfølgjet inn i kyrkja. Denne kan bera dåpskanna og setja kanna i døypefonten.

4 Dåpsfølgjet tek plass som vanleg på staden.

5 Medan dei ber barnet inn, vert det framført høveleg instrumental- eller vokalmusikk.

6 Ledd 2 Dåpssalme kan syngjast før ledd 1, etter at barnet er bore inn.

7 Dåpsluva skal takast av før dei ber barnet fram til døypefonten.

8 Ved dåpshandlinga er det berre førenamnet til barnet/borna som skal nemnast, utan mellomnamn eller slektsnamn, men det fulle namnet vert teke med i kunngjeringane i gudstenesta.

9 Liturgen ber stola i fargen for tida i kyrkjeåret.

10 Denne ordninga for barnedåp skal òg nyttast når dåpen kjem like etter gudstenesta.

1 Inngang
Anten

frå lesepulten eller ein annan stad i koret, vend mot kyrkjelyden

Liturg

I namnet åt Faderen og Sonen og Den Heilage Ande.

Eller B

frå lesepulten eller ein annan stad i koret, vend mot kyrkjelyden

Liturg

Kjære kyrkjelyd

Nåde vere med dykk og fred frå Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.

Ein nyttar det alternativet som ikkje vart nytta då gudstenesta tok til.

Liturg

Kyrkjelyden skal i dag ta imot dette barnet i Guds hus. Ved dåpen vil Gud gje han del i si frelse og ta han inn i si kristne kyrkje.

Liturgen kan deretter halda ein kort tale, som eventuelt sluttar med Joh 3,16.

Eventuelt kan ein nytta berre dette skriftordet.

Liturg

For så elska Gud verda at han gav Son sin, den einborne, så kvar den som trur på han, ikkje skal gå fortapt, men ha evig liv.

Joh 3,16

2 Dåpssalme
3 Føresegna om dåpen
Liturg

Lat oss høyra vår Herre Jesu Kristi føresegn om den heilage dåpen:

Eg har fått all makt i himmelen og på jorda. Gå difor ut og gjer alle folkeslag til læresveinar, med di de døyper dei til namnet åt Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, og lærer dei å halda alt det som eg har bode dykk. Og sjå, eg er med dykk alle dagar så lenge verda står.

.Matt 28,18-20

Lat oss høyra kor venleg Jesus tek imot borna og lét opp Guds rike for dei:

Dei bar småborn til Jesus for at han skulle røra ved dei; men læresveinane ville visa dei bort. Då Jesus såg det, vart han harm og sa til dei: ”Lat småborna koma til meg og hindra dei ikkje; for Guds rike høyrer slike til. Sanneleg, det seier eg dykk: Den som ikkje tek imot Guds rike som eit lite barn, skal ikkje koma inn i det”. Så tok han dei i fanget, la hendene på dei og velsigna dei.

Mark 10,13-16

Med takk og tru ber då vi borna våre til Herren i den heilage dåpen. Dei er fødde med menneskeslekta si synd og skuld, men i dåpen vert dei Guds born, fødde på nytt ved Den Heilage Ande.

4 Dåpsskyldnaden
Liturg

Vil foreldre og fadrar reisa seg.

Liturg

De som i dag ber dette barnet til Kristus, skal vera vitne om at han er døypt til namnet åt Faderen og Sonen og Den Heilage Ande. Saman med denne kyrkjelyden og heile vår kyrkje får de del i eit heilagt ansvar: å be for barnet, læra han sjølv å be, og hjelpa han til å bruka Guds ord og Herrens nattverd, for at han kan verta verande hjå Kristus når han veks opp, liksom han ved dåpen vert sameint med han.

Foreldra og fadrane vert ståande.

5 Forsakinga og trua
Liturg

Lat oss vedkjennast forsakinga og trua som vi døyper borna våre til.

Kyrkjelyden reiser seg.

Alle

Eg forsakar djevelen
og alle hans gjerningar
og alt hans vesen

Eg trur på Gud Fader, den allmektige,

som skapte himmel og jord.
Eg trur på Jesus Kristus,
Guds einborne Son, vår Herre,
som vart avla ved Den Heilage Ande,
fødd av Maria møy,
pint under Pontius Pilatus,
vart krossfest, døydde og vart gravlagd
fór ned til dødsriket,
stod opp frå dei døde tredje dagen,
fór opp til himmelen,
sit ved høgre handa åt Gud, den allmektige Fader
skal koma att derifrå og døma levande og døde.

Eg trur på Den Heilage Ande,

ei heilag, allmenn kyrkje,
eit samfunn av dei heilage,
forlating for syndene,
oppstoda av lekamen
og evige liv.
Amen.

Den apostoliske truvedkjenninga

Alle setter seg.

6 Dåpshandlinga
Vatnet vert slege opp i døypefonten.

Liturg

ved døypefonten

Lat oss be.

Herre Jesus Kristus, du har sagt at ingen kan koma inn i Guds rike utan at han vert fødd på nytt av vatn og Ande. Vi takkar deg fordi dåpsvatnet ved ditt ord er ei nådekjelde, der du sameinar oss med deg, og gjev oss del i den siger du vann då du døydde og stod opp. No kjem vi på ditt ord og bed deg, Herre, lat den nye fødsel koma ved din skapande Ande.

Barnet (om det er fleire: kvart barn for seg) vert bore fram til døypefonten.

Foreldra og fadrane reiser seg.

Der tilhøva gjer det naturleg, kan foreldra og fadrane gå fram til døypefonten.

Liturg

Kva heiter barnet?

Den som ber barnet, seier førenamnet.

Liturg

Vil de at (førenamnet til barnet) skal døypast til namnet åt Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, og oppsedast i den kristne forsaking og tru?

Den som ber barnet, svarar:

Ja.

Liturg

Gud vare din utgang og din inngang frå no og til evig tid. Eg signar deg med det heilage krossmerket, + til vitnemål om at du skal høyra den krossfeste og oppstadne Jesus Kristus til og tru på han.

Krossmerket vert slege frå panne til bryst, og deretter frå side til side.

Liturg

Etter vår Herre Jesu Kristi ord og føresegn døyper eg deg til namnet åt Faderen og Sonen og Den Heilage Ande.

Medan dette vert sagt, auser liturgen med handa vatn over hovudet til barnet tre gonger.

Liturg

legg handa på hovudet til barnet og seier:

Den allmektige Gud har no gjeve deg sin Heilage Ande, gjort deg til sitt barn og teke deg inn i sin truande kyrkjelyd. Han styrkje deg med sin nåde til det evige liv.

Fred vere med deg.

7 Lovprising og bøn
Når alle er døypte, seier liturgen frå lesepulten eller ein annan stad i koret:

Liturg

Lova vere Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i si store miskunn har atterfødt oss til ei levande von ved Jesu Kristi oppstode frå dei døde!

1 Pet 1,3

Liturg

Lat oss saman be Herrens bøn.

Alle

Fader vår, du som er i himmelen!
Lat namnet ditt helgast.
Lat riket ditt koma.
Lat viljen din råda på jorda så som i himmelen.
Gjev oss i dag vårt daglege brød.
Forlat oss vår skuld,
som vi òg forlét våre skuldmenn.
Før oss ikkje ut i freisting,
men frels oss frå det vonde.
For riket er ditt,
og makta og æra i all æve.
Amen.

8 Salme
Når det er nattverd, vert dette Salme før nattverden. Når det ikkje er nattverd, vert dette Slutningssalme.

Når dåpen kjem like etter gudstenesta, kan liturgen etter lovprisinga “Lova vere Gud” be denne kollektbøna:

Liturg

Lat oss takka og be.

Herre Gud, Far i himmelen, du har lova at du vil vera Gud for oss og for borna våre og visa di miskunn mot slekt etter slekt. Vi takkar deg for at du tek imot oss i den heilage dåpen alt medan vi er born, og der gjev oss forlating for syndene, liv og sæle. Vi bed deg, hjelp oss å strida den gode striden, fullføra laupet og halda fast ved trua, og før oss fram til det evige livet, ved Son din, Jesus Kristus, vår Herre.

Liturg

Lat oss saman be Herrens bøn.

Alle

Fader vår, du som er i himmelen!
Lat namnet ditt helgast.
Lat riket ditt koma.
Lat viljen din råda på jorda så som i himmelen.
Gjev oss i dag vårt daglege brød.
Forlat oss vår skuld,
som vi òg forlét våre skuldmenn.
Før oss ikkje ut i freisting,
men frels oss frå det vonde.
For riket er ditt,
og makta og æra i all æve.
Amen.

Dåpshandlinga sluttar då med

8 Salme